FITJAR SKULEKORPS

Råd og tips om øving

til bruk for foreldre til nybegynnerempå instrument Fitjar skolekorps
 


ØVING = GLEDE + UTFORDRING
Barnet ditt har begynt å spille et instrument, og det er både spennende og utfordrende. Ofte melder det seg en del spørsmål underveis.
Lurer du på hvordan du best kan delta i opplæringen? Kanskje du opplever at det er vanskelig å holde barnet i gang med øvingen når nyhetens interesse har lagt seg?
Det meste av grunnlaget for læringen legges på spilletimen. Snakk derfor med spillelæreren om det du lurer på. Læreren er den naturlige veilederen når det gjelder hva som skal øves, hvordan det skal øves og målsetninger for spilling og øving.
En stor del av jobben gjøres imidlertid hjemme. Du som forelder spiller en viktig rolle, og din oppgave er først og fremst å legge til rette for øving, minne om øving, gi støtte, oppmuntring og positive tilbakemeldinger. Spør alltid hva som skjedde på korpsøvelsen eller spilletimen samme dag, se hva som er lekse osv.
 
Her er en del generelle punkter som kanskje kan være til hjelp:
 
MINN BARNET PÅ AT DET MÅ ØVE, MEN IKKE MAS
Barn tar som regel ikke ansvaret for sin egen øving før de er 9-10 år. Du er nødt til å minne dem på å øve, og det kan ofte være nok å si: ”Skal vi spille”, eller ”husk at du må øve litt”. Det at barnet ikke selv tar initiativet, behøver slett ikke bety at de ikke er interessert! De er bare ikke modne nok til å ta ansvaret ennå!
Det er også veldig viktig å fortsette å følge opp barnet utover det første spilleåret og sannsynligvis i flere år fremover.
Mas virker sjelden motiverende. Prøv å tenk deg at det er du sjøl som holder på å lære deg noe og at noen rundt deg maser på deg. Krangling om øving er også negativt og fører sjelden frem.
 
FINN TID TIL Å ØVE
For mange barn fungerer det best med øving til faste tider. Hvis du forventer fast øving og jevn innsats, har barnet som regel lettere for å oppnå fremgang.
Barn er bedre på vaner enn på planlegging, og de vil trenge hjelp til å sette av tid til øving. Å legge øvingen etter et måltid er ofte lurt. Da er barna ofte hjemme allikevel, har fått fornyet energi og behøver ikke å avbryte lek med kamerater for å øve.
 
DELTA AKTIVT
Du kan alltid være til støtte i øveprosessen. Barnet vil som regel ønske det, bare du er positiv og ikke autoritær og dømmende. Best resultater får du med dialog, forklaringer og oppfordring til selvstendighet.
Musikk er en utøvende kunstform. Be gjerne barnet om det kan fremføre noe av stoffet de jobber med. Å leke at man spiller konsert hjemme, uten at det er så alvorlig, har ofte stor verdi både for barn og voksne. Kanskje dere til og med har mulighet til å spille sammen?
Overlat ellers det musikalske arbeidet til læreren, hvis du ikke føler deg kompetent.
 
BEVAR DEN GODE STEMNINGEN
Som regel er det bedre jo mer du involverer deg. Sitt gjerne sammen med barnet under øvingen hvis barnet ønsker det, det kan skape følelsen om å ”være i samme båt”. Bit tennene sammen og prøv å tåle frustrasjoner og utbrudd fra barnet dersom det møter veggen. Barnet vil best bevare motivasjonen dersom du kontrollerer deg.
Det er også viktig å være utholdende som forelder. Hvis du dømmer barnets prestasjoner og øveinnsats negativt før barnet gjør det selv, legger det betydelig demper på innsatsen til barnet.
 
BARNET HAR IKKE LYST
TIL Å ØVE
Det alltid vil gå opp og ned med spille- og øvelysten uten at barnet har tenkt å slutte av den grunn. At øvelysten varierer, er helt naturlig.
For å holde motivasjonen oppe, må barnet få passe vanskelige oppgaver og helst velge en del av spillestoffet selv. En forutsetning er at det selvvalgte stoffet godkjennes og/eller tilpasses av læreren sånn at det ikke blir for vanskelig for barnet å spille det.
Øvingen bør være er en blanding av målrettet øving og spilling, lek eller eksperimentering.  Det kan noen ganger være lurt å si at barnet bare trenger å øve 5 – 10 minutter, og at det kan spille hva det vil først, da kan inspirasjonen komme og øvetiden bli til 15-20 minutter uten at barnet merker det. Som regel er det morsomt når man først kommer i gang!
 
SLIK ØVER NYBEGYNNERE
Nybegynnere øver forskjellig fra mer erfarne musikanter. De repeterer mye, og det er helt naturlig fordi de har mer enn nok med koordinasjon av kroppen og å huske hvordan musikken skal spilles.
De spiller rett gjennom stykkene fra begynnelse til slutt uten å plukke ut vanskelig områder og øve disse delene før de settes inn i helheten. De evaluerer i liten grad sitt eget spill eller styrer øvingen på en særlig målrettet måte. Det kan ta år før øvingen blir mer sofistikert.
Den øvingen som ofte gir best resultater, er en blanding av ”friere spilling”, spilling av kjent stoff og øving på stoff som man ikke behersker ennå. Det er som regel en god øvestrategi å ta for seg problemene først og spille kjente stykker etterpå.
Variasjon er uansett et nøkkelord!
 
ØVER BARNET PASSE MYE?
Hvor mye barnet skal øve kan du avtale med læreren.
Det er viktig å være klar over at det ikke bare er selve øvingen som gir resultater. Holdningen barnet har til seg selv og sine prestasjoner virker sterkt inn. Tenker barnet negativt og defensivt, kan fremgangen bli svakere. Er barnet lite motivert, har lave tanker om sin egen evne eller føler at det spiller kun for lærerens eller foreldrenes skyld, gir øvingen også dårlige resultater.
Hvor lenge barn øver av gangen er veldig individuelt. Noen øver best i mange og korte  bolker, andre i lengre tid og færre bolker. Mange veier kan nok føre til målet, men regelmessighet likevel er nøkkelen.
Å spare alt opp til helgen er uheldig
og fører ikke frem så fort som 10 minutter øving hver dag. Hjerneforskning viser at
når en oppgave utføres går den først inn i korttidsminnet. Når oppgaven repeteres
igjen i løpet det neste døgn oppfatter hjerne at oppgaven er viktig og lagrer
den i langtidsminnet som erfaring som kan benyttes igjen. Med for lang tid i
mellom øveøktene blir erfaringen glemt og må gjenlæres. Det kan også være lurt å være bortpå instrumentet selv om det er ferie. For lange opphold kan være vanskelig og virke demotiverende.
 
ROS OG OPPMUNTRING
Barn som spiller, trenger positiv feedback. Men overdreven bruk av ros kan også virke mot sin hensikt, den bare irriterer og rosen synker i verdi. Barnet kan selv ofte fortelle hvor mye ros det ønsker. Falsk ros er lett å gjennomskue, mens ekte begeistring varmer! Kanskje det er en god ide å ligge litt unna ordet ”flink” og konsentrere oppmerksomheten rundt innsatsen og oppgaveløsingen og ikke barnets egenskaper som musikant?
 
RETTING AV FEIL
Noen barn synes det er fint at du retter, noen blir irriterte og vil at kun læreren skal si fra.
Samtidig er det jo dumt hvis den samme feilen blir grundig innøvd og læreren må bruke mye tid på å fjerne den igjen. Snakk eventuelt med læreren om hvordan du skal takle dette hjemme.
 
LYKKE TIL!
Å spille et instrument kan gi fantastiske opplevelser, men det krever også stor grad av utholdenhet og pågangsmot hos alle involverte!
 
Mvh
Svein Roger Koppang