Beredskapsplan for musikkorps

1. Innledning
Landsmøtet til Norges Musikkorps Forbund vedtok i 2008 at det skulle utarbeides
beredskapsplaner for musikkorps, og at dette innarbeides i mønstervedtektene.
Formål med en beredskapsplan:
- Klarlegge ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver tilknyttet kritiske situasjoner.
- Beskrive håndtering av forulykkede, pårørende, korpstillitsvalgte og eventuelt
media.
Beredskapsplanen trer i funksjon ved enhver krisesituasjon som:
- Involverer korpsmedlemmer på arrangementer der korpset deltar som en enhet.

2. Definisjoner
Krise
Med krise menes en uventet hendelse som rammer mennesker eller verdier på en uønsket,
skadelig måte. En krise kan oppstå på grunn av uhell og ulykker, eller den kan oppstå på
grunn av bevisste, planlagte handlinger som f.eks. sabotasje.
Beredskap
Med beredskap menes forberedte planer og tiltak som bedrer korpsets evne til å handle
raskt og riktig i krisesituasjoner.
Beredskapsorganisasjon
Med beredskapsorganisasjon menes korpsets interne beredskapsorganisasjon, normalt to
personer i styret.
Varsling/Nødtelefoner
Dersom en krisesituasjon oppstår, varsles politi, brann, lege eller sykehus direkte.

3. Nødtelefoner
BRANN 110
POLITI 112
AMBULANSE 113
Dette skal du opplyse om:
1. Hvem ringer?
2. Telefonnummeret du ringer fra.
3. Hva har skjedd?
4. Når skjedde det?
5. Har du varslet andre?
6. Aktuelle telefonnummer

4. Beredskapsorganisasjon
Beredskapsleder har ansvar for å varsle politi/myndigheter og se til at nødvendig eksternt
hjelpe- og redningspersonell er innkalt.
Dersom omfanget og situasjonen tillater det, bør beredskapsleder delta i en eventuell
førstegangsvarsling av pårørende.
Dersom krisesituasjonen gjelder for et spesielt arrangement, f.eks et korpsstevne, skal
prosjektleder eller dennes overordnede innkalles til beredskapsorganisasjonen. Dette for å
bistå med opplysninger angående arrangementet eller involverte personer

5. Pårørende
Beredskapsleder har ansvaret for all kontakt med de pårørende.
Ved dødsfall skal imidlertid informasjonen alltid gis av offentlig instans, dvs. politi eller
prest.
Faste rutiner og klare rammer for kontakt med de pårørende vil skape større ro og trygghet
for alle parter. I en beredskapssituasjon vil man være mer avhengig av prosedyrer og klart
definert ansvar enn i en normal situasjon.
Beredskapsleder eller stedfortreder vurderer om en representant fra NMF skal kontaktes for
å reise til et eventuelt krisested i den grad det er behov for støtte av involverte/pårørende
på stedet. Telefonnummeret til NMF er 815 56 777.
Det skal også vurderes å åpne egne lokaler for pårørende som ønsker å oppholde seg i
nærheten av beredskapsorganisasjonen/krisestedet.

6. Informasjon
Det er viktig med god intern informasjon. På korpsturer eller andre arrangementer må
korpset til en hver tid ha en liste med telefonnummer til medlemmers foreldre og
foresatte.
Dersom det er en svært alvorlig ulykke som skjer, vil dette skape medieinteresse. Det er da
viktig å utvide beredskapsgruppen med en ekstra person som kan håndtere ekstern
informasjon. Det er viktig at all informasjon til medier går gjennom den samme personen.
Dette må gjøres for å sikre at riktig informasjon gis ut.
På krisestedet bør følgende aktiviteter gjennomføres:
- Dersom det er mulig, opprettes et informasjonssenter hvor telefonhenvendelser
fra pressen kan besvares og det øvrige informasjonsarbeidet organiseres.
Telefonen i informasjonssenteret skal være kontinuerlig bemannet
- Så raskt som mulig produseres en enkel faktaorientert pressemelding om hva som
har skjedd, hvor og når, og eventuelt hvor mange som er involvert
- Informasjon om navn og status på forulykkede påligger det offentlige, likeså
informasjon om årsaksforhold.

7. Oppsummering og evaluering
Beredskapsleder har ansvar for at det etter at beredskapssituasjonen er over, snarest mulig
foretas en oppsummering og evaluering.
Et hvert korps plikter å etablere en beredskapsorganisasjon, jfr. NMFs mønstervedtekter
§ 5.6.

Klikk på korpslogoen/huset for å koma tilbake til framsida.

 Beredskapsplan